Nytt fra revisor 8/2023

• Skattesatsen for alminnelig inntekt holdes uendret (22 %).

• Personfradraget øker fra 79 600 kroner til 88 250 kroner. Minstefradragene i lønn/trygd og pensjon videreføres imidlertid nominelt fra 2023.

• Trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, mens trinnskattesatsen øker med 0,1 prosentpoeng på de tre høyeste trinnene. Satsen i trinn 3 i Finnmark og Nord-Troms blir den samme som i resten av landet, samtidig som Finnmarksfradraget økes, se nedenfor. Det skjer noen justeringer i innslagspunktene for trinnskatten.

• Det særskilte fradraget i Finnmark og Nord-Troms økes med 46 % fra 20 550 kroner til 30 000 kroner

• Satsen for fradrag og skattefri dekning av kost for opphold på brakker og pensjonat, og hybel uten kokemuligheter, økes fra 250 kroner til 400 kroner. Kostsats for langtransportsjåfører ved fravær fra hjemmet i 24 timer, økes fra 350 kroner til 400 kroner per døgn.

• Fradraget for fagforeningskontingent prisjusteres og øker fra 7700 til 8000 kroner.

• Reisefradraget prisjusteres også og kilometersatsen økes fra 1,70 kroner til 1,76 kroner, mens nedre grense for fradraget økes fra 14 400 kroner til 14 950 kroner.

• Det lempes på kravet om utseilt distanse på 30 nautiske mil for sjøfolk på skip for å få sjøfolkfradraget. Sjøfolk på skip i fart med en avtalt turnusordning med minst 3 ukers opphold om bord om gangen, vil også få rett til fradraget.

Regjeringen innførte en ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over NOK 750 000 i 2023. Som en del av en lovet utfasing av denne avgiften foreslås innslagspunktet for avgiften økt til NOK 850 000.

Den skattemessige inngangsverdien settes lik fordringens pålydende. Dette vil innebære at det normalt ikke oppstår gevinst eller tap ved konvertering av slike fordringer. Endringene innebærer en vesentlig forenkling og skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2023.

Selskaper som allerede har slike fusjonsfordringer/gjeld gis adgang til å utligne forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi på fordringen. Dette er betinget av at både mor- og datterselskap treffer samme beslutning.

I tillegg foreslås det å lovfeste regler om skattefri grenseoverskridende fusjon av verdipapirfond og skattefri sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes en eller flere sparebankstiftelser i forbindelse med omorganiseringen.

På bakgrunn av høringsinnspillene vil Finansdepartementet jobbe videre med forslag om at beregnede rentekostnader ved finansiell leasing skal regnes som rente etter rentebegrensningsreglene. Det fremmes derfor ikke forslag om dette i 2024-budsjettet. Les mer om forslaget på revisorforeningen.no.

For å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon ble det innført et høyprisbidrag på vannkraft og vindkraft i budsjettet for 2023. I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen å avvikle høyprisbidraget fra og med 1. oktober 2023.
Høyprisbidraget utgjør 23 % av pris som overstiger 70 øre/kW.

Det vil komme justering i beregningsmodellen for næringseiendom for formuesskatteformål. I første omgang økes kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom med ett prosentpoeng for næringseiendom lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger for å dempe store regionale forskjeller i modellens treffsikkerhet. Dette vil gi lavere beregnet markedsverdi og dermed lavere formuesverdi.

Forslaget vil redusere utleieverdien med om lag ti prosent. Endringen skal få virkning fra 2024 – også for aksjonærer som eier aksjer i ikke-børsnoterte selskaper med næringseiendom, der grunnlaget for verdsettelsen er selskapets skattemelding for inntektsåret 2023.

Forslag til innføring av regler om global minimumsbeskatning (Pilar 2) i norsk rett vil bli fremmet i en egen proposisjon denne høsten.

Regjeringen foreslår at omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler blir mva-pliktig fra 1. januar 2024.
Dette vil gjelde salg av slike biler som etter 31. desember 2023 leveres til kunde. Ved innførsel skal det beregnes innførselsmerverdiavgift når bilen innfortolles etter samme dato. Videre skal bilforhandler som registrerer kjøretøy på eget navn i motorvognregisteret etter dette tidspunktet beregne såkalt uttaksmerverdiavgift.

For leasing av slike biler innføres det merverdiavgift for leasingavtaler som inngås etter 31. desember 2023. For å unngå merverdiavgiftsplikt må både kontrakten være inngått og bilen levert før dette tidspunktet. I slike tilfeller vil fritaket gjelde selv om leasingavtalen overføres til ny leietaker.

Regjeringen foreslår ikke tilsvarende ordning som for elektriske kjøretøy hvor det er et fribeløp på kr 500 000.

Departementet vil foreslå å endre de særlige reglene for tilbakeføring av merverdiavgift for personkjøretøy. Tilbakeføringsbeløpet som i dag beregnes etter en sjablong vil bli foreslått endret til å skulle beregnes av faktisk restverdi. Forslaget vil bli sendt på høring med planlagt innføring fra 1. juli 2024. Forslaget vil gjøre det mindre fordelaktig med leasing av fossil- og hydrogenbiler fordi tilbakeføringsbeløpet vil bli høyere enn i dag.