Nytt fra revisor 8/2022

Nr. 8 - 2022 Statsbudsjettet 2023
 
 Opprett PDF Vis nyhetsbrevet i din nettleser
Statsbudsjettet 2023

I forslaget til statsbudsjett for 2023 foreslås det blant annet økt utbytte- og formuesskatt samtidig som det innføres 5 % ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 750 000 kroner. Det gis lettelser i inntektsskatten for inntekter under 750 000 kroner og skatteskjerpelser for høyere inntekter. Det foreslås merverdiavgiftskjerpelser på kjøp av elbil, fjernleverbare tjenester og elektroniske nyhetstjenester.
 
Skatteendringer
Økt utbytteskatt

Skattesatsen øker med to prosentenheter til 37,84 %. Dette skjer ved at oppjusteringsfaktoren øker fra 1,6 til 1,72.

Økningen i oppjusteringsfaktoren gjelder også aksjegevinst- og tap og gevinst og tap ved realisasjon av andel i selskap med deltakerfastsetting.

Endringene trer i kraft fra og med 6. oktober 2022. (For ekstrabeskatning av renteinntekter på lån til selskap etter skatteloven § 5-22 trer endringen i kraft først fra 2023).
 
 
Økt formuesskatt – redusert verdsettelsesrabatt på aksjer/næringseiendom

Formuesskattesatsen økes fra 0,95 til 1,0 prosent (trinn 1 - formue inntil 20 millioner kroner) samtidig som verdsettelsesrabatten for aksjonærer og eiere av næringseiendom reduseres.
Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom settes for 2023 til 80 % av markedsverdien sammenlignet med 0,75 % i 2022.
Verdsettelsen av direkte eide driftsmiddel blir på den annen side redusert fra 75 til 70 prosent.

Bunnfradraget videreføres på 1,7 millioner kroner (3,4 millioner kroner for ektepar). Dødsbo får rett til vanlig bunnfradrag også for år etter dødsåret.
 
5% ekstra arbeidsgiveravgift på inntekt over 750 000 kroner

Regjeringen foreslår en særskilt arbeidsgiveravgift på inntekt over 750 000 kroner. Denne omtales som et situasjonstilpasset tiltak.
 
Inntektsskatten

Det foreslås lettelser i inntektsskatten for de med inntekt under 750 000 kroner, men økt skatt for de med høyere inntekt. Dette skjer ved at bunnfradraget i inntektsskatten (personfradraget) økes med 14 850 kroner. En vanlig lønnstaker vil da bare betale skatt på alminnelig inntekt av lønn som overstiger 135 000 kroner i 2023 (mot 108 000 kroner i 2022).
 
Økt fagforeningsfradrag

Maksimalt fradrag for fagforeningskontingent økes fra 5 800 kroner i 2022 til 7 700 kroner i 2023.
 
Pendlere – fradrag uavhengig av kokemulighet

Pendlere som bor på brakke, gis rett til fradrag for og skattefri dekning av kost uavhengig av om det foreligger kokemulighet med en sats på kr 177 pr. døgn (2023).
Særskilt fradrag i Troms og Finnmark (tiltakssonen): Fradraget øker fra 20 000 til 20 550 kroner.
 
Skattlegging av privat konsum i selskap

Finansdepartementet sendte et forslag til særregler om skattlegging av privat konsum i selskap på høring 9. mai 2022. Det tar tid å gå gjennom alle høringssvarene og å utarbeide justeringer av forslaget. Regjeringen vil legge frem et justert forslag i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024.
 
 
Grunnrenteskatt

Det er foreslått store endringer i form av grunnrenteskatt på havbruk, vannkraft og vindkraft. Disse ble presentert i forrige uke og ble blant annet omtalt på revisorforeningen.no.
I tillegg foreslås det nå en endring i de midlertidige reglene i petroleumsskattereglene som ble vedtatt under koronautbruddet ved at friinntektssatsen reduseres fra 17,69 til 12,4 prosent.
 
Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende

Regjeringen foreslår at ordningen der selvstendig næringsdrivende mv. og frilansere i en skattefavorisert innskuddspensjonsordning utvides slik at man kan spare fra første krone. I dag omfatter ikke ordningen inntekter mellom 0 og 1G
 
Exitskatt

Finansdepartementet utreder strengere regler for beskatning av personer som flytter ut av Norge med urealiserte aksjegevinster. Reglene må utformes slik at de fungerer mest mulig effektivt og at de er innenfor det EØS-rettslige handlingsrommet.
 
Merverdiavgift
 
Det foreslås merverdiavgift på elbil for kjøpsbeløp over 500 000 kroner, en utvidelse av avgiftsplikten på fjernleverbare tjenester og en avvikling av mva-fritaket for elektroniske nyhetstjenester.
 
 
El-bilkjøp over 500 000 kroner

Det foreslås at det innføres merverdiavgift ved kjøp av elbil for kjøpsbeløp over 500 000 kroner. Avgiften skal beregnes med 25 % av beløp over kr 500 000. Forslaget vil gjelde for batteribaserte elektriske kjøretøy. Hydrogenbiler vil ikke bli omfattet. Forslaget vil også føre til mva på leasing av bil med verdi over kr 500 000.
 
Fjernleverbare tjenester – utvidet avgiftsplikt

Det forslås en utvidelse av avgiftsplikten på fjernleverbare tjenester slik at alle fjernleverbare tjenester fra utlandet til norske forbrukere og andre som ikke er næringsdrivende vil bli avgiftspliktig.
 
Avvikler mva-fritaket for elektroniske nyhetstjenester

Det foreslås å avvikle fritaket for elektroniske nyhetstjenester i merverdiavgiftsloven § 6-2. Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser, i merverdiavgiftsloven § 6-1. Sistnevnte fritak omfatter omsetning av nyheter som i hovedsak består av tekst og stillbilder.
 
Tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri

Samtidig med fremleggelsen av budsjettet er det sendt på høring en alternativ ordning med utsatt tidfesting av merverdiavgift knyttet til fordringer som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter. Forslaget vil gjøre at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet utsettes inntil omtvistede krav er avklart.
 
Noen andre avgifter
 
  • Økt avgift på ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser med 21 prosent, fra 766 kroner til 952 kroner pr. tonn CO2
  • Økning i omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken, og innføring av et nytt omsetningskrav for ikke-veigående maskiner.
  • Redusert veibruksavgift med nær 1,9 milliarder kroner, noe som bidrar til å redusere samlede avgifter på drivstoff.
  • Grunnavgiften på mineralolje foreslås redusert fra 1,76 kroner per liter i 2022 til 0,36 kroner per liter i 2023.
  • Regjeringen foreslår å avvikle den reduserte satsen i elavgiften for datasentre. Kraft til datasentre vil dermed være ilagt elavgift etter alminnelige satser, i likhet med kraft til andre tjenesteytende næringer. Se pressemelding fra Finansdepartementet.
 
Annet
Arbeidsledige/arbeidsmarkedet

Det foreslås en forlenget periode med arbeidsavklaringspenger for mottakere som trenger mer tid til avklaring, og ferietillegg til dagpenger. Flere skal i jobb gjennom en ungdomsgaranti for personer under 30 år som står utenfor arbeidslivet, og en egen sysselsettings- og kvalifiseringspakke. Den særskilte oppjusteringen av veiledende sosialhjelpssatser fra RNB 2022 videreføres.
 
 
Økt stipend for borteboere, prisjustering av studentstøtte

Det foreslås økt stipend for borteboere med 660 kroner pr. mnd. måned og økt utstyrsstipend i videregående opplæring. En ekstra prisjustering av studiestøtten skal gi 1500 kroner mer i studiestøtte i skoleåret 2023-24. Det gis økt studiegjeldsslette i Lånekassen for personer som bor og arbeider i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms.
 
 
Reduserer maksprisen i barnehage

Maksprisen i barnehager reduseres til 3000 kroner pr. måned. I august blir barnehage gratis for alle barn i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, og for det tredje barnet i familien som går i barnehage samtidig, for resten av landet.
 
Øker satsen for utvidet barnetrygd

Støtten til enslige forsørgere foreslås økt ved å erstatte særfradraget med økt utvidet barnetrygd. Særfradraget for enslige forsørgere erstattes med en økning i satsen for utvidet barnetrygd fra 1 054 kroner til 2 016 kroner pr. måned.
 
Spørsmål/kommentarer om nyhetsbrevet?
Send en e-post til redaktør Alf Asklund, Revisorforeningen
<anp_holder_2>
 
 
 
Tilbake
Send oss en henvendelse