Regjeringen framla den 7. oktober 2020 forslag til statsbudsjett for 2021.
Økning av verdsettelsesrabatt på aksjer, driftsmidler mv. | Omsetning av kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling skal bli merverdiavgiftspliktig | Regler for omtvistede krav i bygg- og anleggsbransjen endres | Utstedelse av salgsdokument utsettes | Terskler for skatte- og rapporteringsplikt for naturalytelser heves | Terskel i sikkerhetsventil for bruk av dokumentert omsetningsverdi fjernes | Andre forslag...
De viktigste endringene innenfor skatter og avgifter oppsummeres nedenfor.
Formuesskatt, verdsettelsesrabatt på aksjer, driftsmidler mv.
Regjeringen foreslår å øke verdsettelsesrabatten på aksjer, driftsmidler mv. fra 35 % til 45 % i 2021. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet og arbeidsplasser.
Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler, inkludert næringseiendom, ble våren 2020 oppjustert fra 25 til 35 % i forbindelse med Prop. 126 L (2019–2020) Endringer i skatteloven (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Næringseiendom har en sikkerhetsventil på 78 %, nedjustert fra 90 % for 2020. Det gis fradrag for gjeld ved fastsettelse av formuesskatt. Gjeld tilordnet primærbolig, fritidseiendom, bankinnskudd mv. verdsettes fullt ut. Gjeld tilordnet næringseiendom, sekundærboliger, aksjer og driftsmidler verdsettes med samme formelle rabatt som eiendelen. Gjelden fordeles forholdsmessig ut fra hvor stor andel de ulike formueseiendelene utgjør av brutto formue. I fordelingen inngår bolig, næringseiendom, aksjer og driftsmidler uten formelle verdsettingsrabatter.
Økning i verdsettelsesrabatt gjør det mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser og næringsvirksomhet.
Bankinnskudd og obligasjoner har ingen verdsettelsesrabatt, mens sekundærboliger har rabatt på 10 %. Primærboliger har en verdsettelsesrabatt på 75 %.
Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling
Regjeringen foreslår at omsetning av kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling skal bli merverdiavgiftspliktig.
Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling der inngrep eller behandling er medisinsk begrunnet og finansieres helt eller delvis av det offentlige, skal fortsatt være unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Medisinsk begrunnet inngrep eller behandling innen tannhelsetjenesteområdet vil fortsatt være unntatt.
Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling som ikke er medisinsk begrunnet, omfattes i dag av unntaket for helsetjenester, jf. merverdiavgiftsloven § 3-2, selv om slike tjenester betales fullt ut av pasientene selv. Departementet mener at denne type tjenester skal avgiftsbelegges i samsvar med hovedprinsippet i merverdiavgiftsloven om avgiftsplikt på tjenester.
Departementet viser til merverdiavgiftsloven § 3-2 annet ledd om unntak fra loven for kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2021.
Tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri
Regjeringen foreslår å endre regler for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri, slik at utstedelsen av salgsdokument kan utsettes til arbeidet er fullført.
Gjeldende hovedregel er at salgsdokument skal utstedes i samsvar med bygge- og anleggsarbeidets fremdrift, jf. bokføringsforskriften § 8-1-2a første ledd. Tidfestingen av merverdiavgift bygger på fakturaprinsippet, jf. merverdiavgiftsloven § 15-9 første ledd første punktum. Det betyr at merverdiavgiften skal oppgis i skattemeldingen for terminen salgsdokumentet (fakturaen) utstedes.
Et kjennetegn ved bygge- og anleggsprosjekter er at arbeidet pågår over tid. Partene kan bli uenige om det er utført endrings- eller tilleggsarbeider som gir entreprenøren rett på vederlag utover avtalt kontraktssum. Et sentralt trekk ved de ulike standardkontraktene som benyttes ved bygge- og anleggsarbeider, er at entreprenøren har utstrakt plikt til å utføre arbeidet selv om entreprenøren og oppdragsgiveren er uenige hvorvidt arbeidet gir krav på vederlag eller vederlagets størrelse.
Bygge- og anleggsnæringen opplyser at omtvistede beløp i næringen samlet sett er flere milliarder kroner årlig, og at det gjerne tar lang tid å løse tvistene. Fakturaprinsippet innebærer at merverdiavgiften ofte er en del av likviditetsbelastningen entreprenørene utsettes for når oppdragsgiveren bestrider kravet. Bokføringsforskriften § 8-1-2a innebærer som nevnt at oppdragsgiverens eventuelle innsigelser og betalingsnekt i seg selv ikke gir entreprenøren grunnlag for å avvente fakturering eller reversere en allerede utstedt faktura. Kreditering overfor oppdragsgiveren av omtvistet beløp, og dermed tilbakebetaling av tilhørende merverdiavgiftsbeløpet fra staten, kan derimot skje når forholdet er avklart mellom partene.
For å bidra til å redusere entreprenørenes likviditetsbelastning ved omtvistede krav, foreslås å endre reglene for utstedelse av salgsdokument ved bygge- og anleggsvirksomhet samt verftsindustri. Det foreslås å åpne for å utsette utstedelsen av salgsdokument til arbeidet er fullført. Dette skal være et alternativ til å utstede salgsdokument i samsvar med arbeidets fremdrift. Før arbeidet er fullført, vil entreprenøren følgelig ha rett, men ikke plikt, til å fakturere i samsvar med fremdriften. Et unntak fra dette foreslås der entreprenøren faktisk mottar en delbetaling i samsvar med fremdriften. I slike tilfeller skal entreprenøren utstede salgsdokument for mottatt beløp.
Forslaget åpner for at partene kan innrette seg slik at det ikke inntrer merverdiavgiftsplikt, og dermed heller ikke merverdiavgiftsmessig likviditetsbelastning, ved omtvistede krav underveis i prosjektet, det vil si frem til fullføring.
Endringen vil bli gjennomført ved endring av bokføringsforskriften § 8-1-2a. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2021.
Naturalytelser
Regjeringen ønsker å heve tersklene for skatte- og rapporteringsplikt for naturalytelser. Årlig beløpsgrense for skattefrie gaver til ansatte foreslås derfor økt fra kr. 2.000 til kr. 5.000. Videre vil ansatte i virksomheter som omsetter varer eller tjenester, kunne motta rabatterte varer og tjenester skattefritt for inntil kr. 13.000. Det foreslås i tillegg å innføre skattefritak for influensavaksine/pandemivaksine finansiert av arbeidsgiver.
Videre vil Finansdepartementet i samarbeid med Skattedirektoratet gjennomføre endringer i Skatteetatens veiledning til regler for naturalytelser, slik at det blir enklere og mindre ressurskrevende for arbeidsgiver å etterleve disse. Endringer i veiledningen planlegges gjennomført innen utgangen av 2020.
Utover dette ønsker regjeringen å stimulere ansatte til å bli medeiere i selskapet de jobber i. Det foreslås å øke fordelen, i form av aksjer kjøpt til underkurs, som ansatte kan motta skattefritt. Den skattefrie fordelen økes fra 20 % til 25 % av aksjenes markedsverdi, og maksimalt kr. 7.500 pr. ansatt pr. inntektsår.
Formuesskatt
Regjeringen foreslår at terskelen i sikkerhetsventilen for bruk av dokumentert omsetningsverdi fjernes. Dette skal gi enklere, mer fordelaktige og mer forståelige regler for skattyterne.
Sikkerhetsventilen for boligeiendom innebærer, etter dagens regler, at skattyter kan kreve formuesverdien av primærbolig satt ned dersom 25 % av beregnet omsetningsverdi overstiger 30 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. For sekundærbolig vil tilsvarende si at formuesverdien kan nedsettes dersom 90% av beregnet verdi overstiger 100 % av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, og for næringseiendom er forholdet 65 % sett opp mot 78 % av dokumentert omsetningsverdi.
Dersom dokumentert omsetningsverdi kan benyttes, settes formuesverdien til henholdsvis 30 %, 100 % eller 78 % av dokumentert verdi, noe som har medført lavere verdsettelsesrabatter ved bruk av dokumentert omsetningsverdi enn ved bruk av beregnet omsetningsverdi. Forslaget medfører at dagens forskjellsbehandling fjernes.
Regjeringen ønsker i tillegg å øke formuesverdsettelsen av primærboliger med høy verdi, det vil si boliger med beregnet eller dokumentert omsetningsverdi som overstiger MNOK 15.
Verdsettelsesrabatten foreslås redusert til 50 % for den delen av verdien som overstiger MNOK 15. Rabatten vil være på 75 % av verdien opp til og med nevnte beløp.
Formuesverdien av fritidsbolig foreslås dessuten oppjustert med 20 %.
Andre forslag til skatte- og avgiftsendringer
- Redusere trinnskatten med 0,2 prosentenheter i trinn 1 og 2
- Øke minstefradragene i lønn og pensjon med 1 prosentenhet
- Redusere innslagspunktet i trinnskattens trinn 3 med kr. 2.600
- Øke maksimalt årlig sparebeløp i BSU fra kr 25.000 til kr. 27.500
- Fradrag i skatt etter BSU-ordningen skal ikke gis til personer som allerede eier bolig
- Øke frikortgrensen fra kr. 55.000 til kr. 60.000
- Innføre kildeskatt på 15 % på renter, royalty og leiebetalinger for visse rigger, helikoptre osv. fra foretak med virksomhet i Norge til foretak innenfor samme konsern i lavskatteland
- Øke trafikkforsikringsavgiften for elbiler med sats tilsvarende sats for motorsykler. Innføring av trafikkforsikringsavgift vil utgjøre kr 2.135 i året for eiere av elbiler
- Renter på lån, fra personlig aksjonær til selskap, som ekstrabeskattes, foreslås justert med oppjusteringsfaktoren for utbytte
- Redusere maksimal eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendom fra 5 ‰ til 4 ‰
