Dagens regelverk tillater konkurstruede bedrifter få virkemidler i gjeldsforhandlinger. Nå foreslår regjeringen en midlertidig lov for å hjelpe bedriftene med rekonstruksjon av virksomheten.
– Vi vil gjøre det enklere å redde bedrifter som nå er kommet i fare for å gå konkurs, og slik redde viktige arbeidsplasser. Derfor fremmer vi dette forslaget om å sikre mer effektive gjeldsforhandlingsregler, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en pressemelding datert 15. april.
Lovforslaget er utarbeidet grunnet spesielle behov for nye verktøy oppstått som følge av covid-19-utbruddet. Det har imidlertid vært behov for å forbedre gjeldsforhandlingsinstituttet over lang tid, og allerede i 2016 sendte justisdepartementet på høring en utredning om forbedringer utarbeidet av dommer Leif Villars-Dahl og i samarbeid med en gruppe erfarne insolvensadvokater. Det foreliggende lovforslaget følger opp de aller fleste av forslagene i Villars-Dahl-utredningen.
Som utgangspunkt skal bedriften være illikvid før gjeldsforhandling kan åpnes etter dagens regler. Med illikvid menes at bedriften ikke er i stand til å betale gjeld etter hvert som den forfaller. Regjeringen ønsker gjennom rekonstruksjonsloven å lempe på dette kravet. En skyldner som har eller i overskuelig framtid vil få alvorlige økonomiske problemer, kan begjære åpnet rekonstruksjonsforhandling. Skyldneren kan, dersom den nye loven blir vedtatt, altså ha resterende midler og dermed åpne rekonstruksjonsforhandlinger tidligere enn etter gjeldende lovregler om gjeldsforhandling.
Formålet med rekonstruksjonen vil være det samme som for gjeldsforhandling, det vil si oppnå frivillig ordning av gjelden eller en tvangsakkord, og gjennom dette sikre videre drift i virksomheten.
Regjeringen foreslår at det skal være lettere å vedta en rekonstruksjonsplan enn nåværende gjeldsforhandlingsplan: Det bør være tilstrekkelig at halvparten av kreditorene godtar rekonstruksjon, altså ikke samtlige kreditorer som i dagens regelverk. Videre skal rekonstruksjon kunne iverksettes selv om det ikke er utsikter til dividende, ved at det gis større adgang til helt eller delvis salg av virksomheten og omgjøring av gjeld til aksjekapital.
Rekonstruksjonen skal ledes av en erfaren insolvensadvokat - en rekonstruktør - og det skal oppnevnes et rekonstruksjonsutvalg (tidl. kreditorutvalg) og eventuelt en borevisor, stort sett etter de samme regler som gjelder for gjeldsforhandling i eksisterende lov.
Den nye loven skal styrke beskyttelse mot konkursåpning og gjennomføring av tvangsdekning under rekonstruksjonsforhandling. En konkursbegjæring fremsatt, men ikke avgjort på tidspunkt for begjæring om åpning av rekonstruksjon, skal utsettes inntil begjæring om rekonstruksjon er avgjort eller når rekonstruksjonen er avsluttet. Det kan ikke åpnes konkurs under rekonstruksjonsforhandlingene. Et viktig unntak er dersom konkursbegjæring fremsettes av minst tre dividendeberettigede fordringshavere som utgjør minimum 50 % av gjelden.
Videre åpner den midlertidige loven for pantesikkerhet for lån til finansiering under rekonstruksjonen med prioritet foran øvrige panthavere. Dette er kjent som DIP-finansiering (Debtor in Posession Financing) i flere andre land. Finansieringen skal godkjennes av retten, under forutsetning om at panthavernes stilling ikke blir vesentlig svekket. Finansiering av en rekonstruksjon er grunnleggende for at denne skal kunne gjennomføres. Dette er nytt i norsk konkursrett og et viktig virkemiddel for en mer effektiv og virkningsfull rekonstruksjon.
Begrensning i adgang til utlegg og gjennomføring av tvangsdekning følger i prinsippet begrensningene mot konkursåpning, men rekonstruktøren kan godkjenne utlegg og sikkerhet.
Etter lovforslaget kan en frivillig rekonstruksjon gå ut på følgende:
- Betalingsutsettelse (frivillig moratorium)
- Prosentvis reduksjon av gjelden (frivillig akkord)
- Gjelden omgjøres helt eller delvis til egenkapital (frivillig akkord ved konvertering)
- Overdragelse av hele eller deler av skyldnerens virksomhet og eiendeler til ny eier, uten likvidasjon (rekonstruksjonsoverdragelse)
- Overdragelse av hele eller deler av virksomheten og eiendeler mot at skyldneren frigjøres for en andel av gjelden som ikke dekkes ved likvidasjon (frivillig likvidasjonsakkord)
-
Kombinasjon av ovenstående
Frivillig rekonstruksjon krever i utgangspunktet godkjennelse av alle fordringshavere. Dersom ingen forkaster forslaget, eller at ikke alle har svart innen fristens utløp, anses forslaget godkjent ved 3/4-dels flertall.
En rekonstruksjon ved tvangsakkord kan gå ut på det samme som ved en frivillig akkord. Også under rekonstruksjon ved tvangsakkord vil konvertering av gjeld til egenkapital kreve fordringshaverens samtykke, men retten kan her overstyre dette der tungtveiende grunner taler for det, og det ikke foreligger rimelig grunn til å motsette seg konverteringen. Vedtak om tvangsakkord krever tilslutning fra stemmeberettigede fordringshavere med minst halvparten av samlet beløp. Dette er lempeligere stemmerettsregler enn ved tvangsakkord etter dagens lov om gjeldsforhandling og konkurs.
Også i forhold til aksjelovens bestemmelser om godkjennelse av omgjøring til egenkapital er det fremmet forslag til endring. Det foreslås at det i rekonstruksjon ved tvangsakkord kun kreves tilslutning fra minst 50 % av avgitte stemmer samt halvparten av de stemmeberettigede representert på generalforsamlingen. Forslaget om konvertering av gjeld til egenkapital anses som et langt bedre verktøy for gjennomføring av rekonstruksjon enn i dagens ordning.
Videre åpnes det for å kunne gjøre midlertidig unntak fra det offentliges fortrinnsrett på skatte- og merverdiavgiftskrav. Skattekreditor blir med dette en del av selve rekonstruksjonen. Dette forslaget kan dermed ha stor betydning for bedre dekning ved rekonstruksjon til alminnelige (usikrede) kreditorer.
Den midlertidige loven er foreslått å gjelde frem til 1. januar 2022. Innen denne datoen må nye varige regler bygget på midlertidig rekonstruksjonslov være på plass.
BHL DA har lang erfaring og er blant landets mest benyttede borevisorer i konkurs og gjeldsforhandling. Vi har høye forventninger til rekonstruksjonsloven så fremt den vedtas. Det vil utvilsomt ha stor betydning i den foreliggende krisen etter covid-19-utbruddet, og gir næringslivet nye og langt bedre verktøy for rekonstruksjon enn tidligere.
Likevel mener vi det er behov for ytterligere tiltak, blant annet finansiering av lønn gjennom lønnsgarantiordningen og mer effektive regler knyttet til nedbemanning under rekonstruksjon.
