Regjeringen framla den 7. oktober 2019 forslag til statsbudsjett for 2020.
Skattesatsen for aksjeselskaper opprettholdes på 22 %, og det foreslås å videreføre finansskatten på samme nivå som i 2019. Mva-satsene (25 %, 15 % og 12 %) foreslås uendret. Det samme gjelder maksimal verdi av skattefri rabatt for personalrabatter som utgjør kr. 8.000.
De viktigste endringene innenfor skatter og avgifter oppsummeres nedenfor:
Skattefunn – forbedringer i ordningen
Regjeringen foreslår endringer i Skattefunn-ordningen som skal stimulere næringslivet til å investere i ytterligere forskning og utvikling (FoU). Det foreslås økning av maksimal timesats for egenutført forskning fra kr. 600 til kr. 700 samt at det innføres felles fradragssats i skatten på 19 % uavhengig av bedriftsstørrelse. Regjeringen foreslår videre en øvre grense for fradragsgrunnlaget på 25 millioner kroner både for egenutført og innkjøpt FoU. Kontrollmulighetene for å forebygge misbruk av Skattefunn-ordningen ønskes også skjerpet.
Opsjonsordningen for små oppstartsselskap utvides
Regjeringen foreslår å utvide ordningen for gunstig skattemessig behandling av opsjoner i små oppstartsselskap. I tillegg til at opsjonsfordelen foreslås doblet fra kr. 500.000 til kr. 1.000.000 per ansatt, økes maksimalt antall ansatte i selskap som kan være med i ordningen fra 10 til 12. Opsjonsskatteordningen for små oppstartsselskap ble innført i 2018, og gjennom denne ordningen kan ansatte få opsjoner som gir dem rett til å kjøpe aksjer i selskapet til fastsatt pris.
Verdsettelse av næringseiendom
Regjeringen foreslår å rette opp en skjevhet ved formuesverdsettelsen av næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting. Forslaget går ut på at selskap som eier næringseiendom verdsatt etter sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 første ledd, skal legge til grunn 100 % av dokumentert omsetningsverdi ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi eller nettoformue. Endringen forslås å tre i kraft fra og med inntektsåret 2019.
Fjerne tilpasningsmuligheter i formuesskatten
Regjeringen foreslår med virkning fra og med inntektsåret 2019 å fjerne særskilte regler om formuesverdsettelse av aksjer i nystiftede selskaper. Det skal ikke lenger være mulig ved enkle tilpasninger i selskapsstrukturen å redusere formuesverdien i ikke-børsnoterte selskap.
Forslaget vil medføre at samtlige ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede norske aksje- og allmennaksjeselskap skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi og ikke til summen av aksjenes pålydende og overkurs slik dagens særregel er.
Aksjesparekonto
Opprettelse av aksjesparekonto for eksisterende beholdning av aksjer er fortsatt mulig og gjelder til 31. desember 2019.
Når det gjelder utbytte er det tidligere vedtatt at fra og med 2019 blir ordningen med aksjesparekonto utvidet slik at også skattlegging av aksjeutbytte kan utsettes, på samme måte som skatt på gevinst av aksjer på kontoen, og skattlegges først når midlene tas ut av kontoen. For å oppfylle EØS-avtalens krav til likebehandling mellom utenlandske og norske aksjonærer i norske selskap, blir det lagt til grunn at ordningen også må gjelde utenlandske aksjonærer bosatt i EØS. Dette innebærer at skattleggingen av utbetalinger som regnes som utbytte skal skje etter reglene om kildeskatt på utbytte.
Brexit
Ved en britisk uttreden fra EU vil Storbritannia ikke lenger være med i EØS-samarbeidet. Dette vil ha konsekvenser på skatteområdet ved at grenseoverskridende aktiviteter mellom Storbritannia og Norge ikke lenger vil være beskyttet av EØS-avtalen. Trer Storbritannia ut i samsvar med utmeldingsavtalen med EU, «deal»-situasjonen, vil Storbritannia i en overgangsperiode bli behandlet som om landet fortsatt er medlem av EU og EØS. Samtlige EØS-skatteregler knyttet til grenseoverskridende aktiviteter vil dermed gjelde fra datoen for uttreden og frem til 31. desember 2020, eventuell annen dato man senere blir enig om.
Dersom Storbritannia trer ut av EU uten utmeldingsavtale, «no-deal»-situasjonen, før 31. desember vil norske skatteregler med EØS-kriterier opphøre å gjelde umiddelbart fra uttredelsesdatoen. Finansdepartementet vil i dette tilfelle vurdere å innføre en ensidig overgangsperiode ut 2019. En slik overgangsperiode vil innebære at nær alle skatteregler med EØS-kriterier får tilsvarende anvendelse overfor Storbritannia ut året.
Norge har en ordinær bilateral skatteavtale med Storbritannia. Denne vil ikke påvirkes av Brexit og vil fortsette å motvirke dobbeltbeskatning.
Kringkastingsavgiften avvikles
Kringkastingsavgiften (lisensen) foreslås fjernet fra 1. januar 2020. Fra denne datoen vil NRK finansieres over skatteseddelen ved å redusere personfradraget i inntektsbeskatningen. Samtidig økes skattefradraget for pensjonister, slik at minstepensjonister fortsatt slipper å betale skatt.
Mva: 350-kronersgrensen fjernes
Regjeringen foreslår å fjerne avgiftsfritak ved import av varer med verdi mindre enn kr. 350. Det opprettes en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for beregning og betaling av merverdiavgift, der ansvaret legges på den utenlandske selgeren eller e-handelsplattformen som tilbyr varer til norske forbrukere. For forbrukerne innebærer ordningen at merverdiavgiften er inkludert ved selve kjøpet.
