Nytt fra revisor nr. 6/2026

Frivillige organisasjoner kan søke om momskompensasjon for varer og tjenester – også for kostnader som ikke inkluderer merverdiavgift. Det er åpnet for søknader og søknadsfristen er i år 1. september, mens utbetaling skjer normalt i midten av desember.

Lotteri- og stiftelsestilsynet delte ut nær 2,9 milliarder i moms-kompensasjon til frivilligheten for 2025. Også i år har tilsynet et betydelig beløp til utdeling. For årene fremover forventes det større trygghet om full dekning. Stortinget har nylig vedtatt at tildelingen av kompensasjonsmidler skal være regelstyrt, og ikke avhengig av at regjeringen tildeler budsjettmidler hvert enkelt år.

Informasjon om hvilke organisasjoner som kan søke momskompensasjon på varer og tjenester, samt informasjon om hvem som faller utenfor ordningen finnes på sidene hos Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Det er nylig innført ny forskrift om momskompensasjon for frivillige organisasjoner. Den nye forskriften viderefører i all hovedsak gjeldende regelverk, men med enkelte forenklinger og presiseringer. Blant annet er terskelverdiene i forskriften er hevet fra fem til syv millioner kroner.

Av innholdsmessige endringer er ellers også blant annet anvendelsen av kravet om frivillig innsats delvis endret.

Aktive og frivillige organisasjoner som er registrert i Frivillighetsregisteret, kan søke om momskompensasjon, men det er noen avgrensninger.

Organisasjoner som er knyttet til et sentralledd enten organisatorisk og/eller gjennom vedtekter (for eksempel Norges idrettsforbund, Norges Røde Kors eller lignende), skal sende søknaden via sentralleddet. Sentralleddene vil gjerne ha satt en tidligere frist enn lotteri- og stiftelsestilsynet for at sentralleddet skal nå den offisielle fristen. Organisasjoner som er knyttet til sentralledd må sjekke intern frist med eget sentralledd.

Nytt av året er at kompensasjonsbeløpet kan utbetales direkte til underledd som har registrert bankkonto i Frivillighetsregisteret, fremfor at beløpet utbetales til sentralleddet for viderefordeling som tidligere.

Organisasjoner kan søke om momskompensasjon også om de ikke har betalt merverdiavgift på sine kostnader. De må da søke etter en såkalt forenklet modell som tar utgangspunkt i totale driftskostnader. Modellen er basert på den gjennomsnittlige momsbelastningen i frivillig sektor, og gir kompensasjon uavhengig av om det er merverdiavgift på kostnaden.

Kostnader til for eksempel lønn vil da også inngå i søknadsbeløpet. Modellen legger til grunn at det i gjennomsnitt er 35 % av de totale kostnadene som er belastet med merverdiavgift, og tar på denne måten hensyn til at organisasjonen har lønn og andre kostnader uten merverdiavgift.

Sentralledd og enkeltstående søkere må ha 100 000 kroner eller mer i søknadsgrunnlag for å kunne få kompensasjon. Det vil si 100 000 kroner i driftskostnader etter at avgrensninger og fradrag er gjort. Denne grensen gjelder ikke for underledd.

Eventuelle avgrensninger og fradrag legges inn ved utfylling av søknadsskjema. Kostnader knyttet til utleie av fast eiendom er fra i år kompensasjonsberettigede for mindre organisasjoner som benytter forenklet modell og har mindre enn 7 millioner kroner i driftskostnader.

Dokumentert modell tar utgangspunkt i faktiske merverdiavgiftskostnader som organisasjonen har hatt. Minstegrensen for å kunne søke etter dokumentert modell er 7000 kroner i søknadsbeløp.

For å kunne søke må organisasjonen ha driftskostnader som kommer inn under ordningen eller merverdiavgiftskostnader som er større enn minstegrensene.

Minstegrensene gjelder ikke for underledd eller aksjeselskap. Da er det totalsummen for hele organisasjonens søknad som gjelder.

Nytt av året er at det ikke lenger må avgrenses for kostnader til servering, personkjøretøy mv.

Søkere kan velge mellom en forenklet eller en dokumentert søknadsmodell. Består organisasjonen av flere ledd, må alle ledd i organisasjonen velge samme modell. Det er imidlertid mulig å endre modell fra år til år hvis det er ønskelig.

Alle som søker momskompensasjon på varer og tjenester må ha reviderte regnskap og skal ha en revisjonsberetning. I tillegg må enkelte søkere også utarbeide revisorrapport. Organisasjoner med mindre enn 7 millioner i driftskostnader kan benytte valgt revisor.

Idrettslag og foreninger som har hatt kostnader til bygging eller rehabilitering av idrettsanlegg, nærmiljøanlegg og anlegg for friluftsliv i fjellet, kan søke om momskompensasjon. Ordningen gjelder ikke drifts- og vedlikeholdskostnader. Søknadsfristen er 1. desember. På tilskudd.no kan du abonnere på e-postvarsel om denne tilskuddsordningen.

SkatteFUNN (Skattefradrag for Forskning og Utvikling i et Nyskapende Næringsliv) er en rettighetsbasert skattefradragsordning for norske bedrifter.

SkatteFUNN er en støtteordning for forskning og utvikling (FoU) i næringslivet, administrert av Norges Forskningsråd og utbetalt via skattesystemet. Norske bedrifter som har et organisasjonsnummer og som er skattepliktige til Norge kan søke. Det gis skattefradrag på 19 % av kostnadene til FoU-aktivitetene i prosjektet. Fradragsgrunnlaget er begrenset til prosjektkostnader på 25 millioner kroner pr. skattyter pr. år.

Søknader sendes Forskningsrådet, og støtten utbetales via skattesystemet. Overstiger skattefradraget sum skatt hos skattyteren i vedkommende inntektsår, blir overskyende utbetalt skattyter.

Søknader kan sendes gjennom hele året, men søknader levert tidlig på året har kortere behandlingstid. Kun søknader sendt innen 1. september er garantert å bli behandlet i løpet av samme år.

Sendes søknaden inn etter 1. september kan virksomheten risikere å miste muligheten til støtte for FoU-kostnadene for det året søknaden ble sendt.

Før det brukes mye tid og ressurser på å søke om støtte i SkatteFUNN-ordningen, er det smart å ta en titt på noen punkter for å vurdere om virksomheten eller prosjektet det er tenkt å søke støtte for, av en eller annen grunn kan falle utenfor ordningen.

Et vilkår for å få fradrag for kostnader til SkatteFUNN er at kostnadene er attestert av en statsautorisert revisor. Dette gjelder også for bedrifter som ikke har revisjon av årsregnskapet.

Bedriften bør ta kontakt med revisor tidligst mulig, og gjerne før prosjektet er godkjent. En god dialog med revisor er fornuftig for å sikre at kostnadene og dokumentasjonen oppfyller vilkårene for Skatefunnfradrag

Revisor skal gjøre kontrollhandlinger for å sikre at kun kostnader som er direkte tilknyttet det godkjente FoU-prosjektet inkluderes i grunnlaget for skattefradrag og at kostnadene er dokumentert.

Revisor skal også kontrollere at prosjektet ikke overskrider grensene for maksimal offentlig støtte.

Det er ikke adgang til å gi SkatteFUNN-støtte til foretak som var i vanskeligheter på det tidspunktet da Skattefunn-søknaden ble godkjent av Norges forskningsråd. I utgangspunktet regnes foretaket for å være i økonomiske vansker hvis mer enn halvparten av den tegnede kapitalen (aksjekapital og overkurs) er tapt som følge av underskudd. Vurderingen skjer på både foretaks- og på konsernnivå.

Skatteloven § 16-40 med tilhørende forskrift og statsstøtteregelverket setter begrensninger for hva som kan inngå i fradragsgrunnlaget. Det er kun merkostnadene i forbindelse med selve FoU-prosjektet som kan inngå i fradragsgrunnlaget.

Det er viktig at det føres løpende prosjektregnskap med timelister som dokumenterer utgiftene i prosjektet. Fradrag for lønn og indirekte kostnader i et Skattefunnprosjekt beregnes etter en sjablong med utgangspunkt i foretakets lønnskostnader.

Skattefradraget for kostnader til FoU-prosjektet gis i sum skatt. Overstiger skattefradraget sum skatt hos skattyteren i vedkommende inntektsår, blir overskyende utbetalt skattyter.  

Fradragsgrunnlaget er begrenset til prosjektkostnader på 25 millioner kroner pr. skattyter pr. år. Det gis fradrag i skatt for 19 % av kostnadene i et godkjent FoU-prosjekt.  

De fleste virksomheter utformer sine egne søknader, men det er også mulig å bruke eksterne for å utforme søknaden. Ved ekstern hjelp er det blant annet viktig å være oppmerksom på at noen eksterne tjenestetilbydere binder kundene til lange kontrakter – også når det gjelder andre støtteordninger. 

Uavhengig av om virksomheten utformer søknaden selv eller bruker eksterne, er virksomheten juridisk ansvarlig for innholdet i søknaden.

Klage på vedtak om godkjenning av prosjektet som SkatteFUNN-prosjekt sendes Forskningsrådet. Du sender inn klage via eget skjema på innlogget område på «Min side» på Forskningsrådet. Fristen for å sende inn klage er tre uker fra du mottar avslagsbrevet, med mindre noe det er spesifisert annen frist i brevet. 

I stedet for å sende klage kan det ofte være like praktisk (og raskt) å sende inn en ny søknad. Det tar omtrent like lang tid å skrive en klage som å skrive en søknad. Sett deg inn i hvorfor prosjektet ikke oppfyller kravene til et FoU-prosjekt ved å lese vedtaksbrevet og ta kontakt Forskningsrådet hvis noe er uklart. 

Klage på selve skattefradraget på et godkjent prosjekt sendes Skatteetaten. 

Mange er sikkert kjent med at Finansdepartementet har sendt på høring forslag til en del skjerpelser i Skattefunnregelverket. Formålet er å motvirke skatteunndragelse gjennom Skattefunn-ordningen. Hvis det blir vedtatt nye regler, vil de først få virkning fra inntektsåret 2027. 

Vi er medlem i Revisorforeningen