Alle aksjeselskap har plikt til å ha minst en generalforsamling i året. Denne skal avholdes innen seks måneder etter utløpet av regnskapsåret, altså innen 30. juni for de fleste selskaper. Generalforsamlingen er selskapet øverste myndighet og vedtar bl.a. årsregnskapet, hva som skal deles ut i utbytte og hvem som skal sitte i styret. Reglene som gjelder for et aksjeselskaps generalforsamling, finnes i aksjelovens kapittel 5. Det har ikke vært endringer i reglene om generalforsamling for aksjeselskaper det siste året. 

Vær imidlertid oppmerksom på reglene for kjønnsbalanse i styret for store og mellomstore aksjeselskaper, som kan få betydning for hvem som kan velges til styret. Reglene innføres gradvis frem til 30. juni 2028 og omfatter fra 30. juni 2026 alle aksjeselskaper som enten har mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter eller som har mer enn 30 ansatte.

Reglene for generalforsamling i allmennaksjeselskaper (ASA-er) eller selskaper med VPS-registrerte aksjer, omtales ikke her.

Hovedregelen er at styret skal sørge for innkalling til generalforsamling og at den skal sendes senest én uke før møtet skal holdes med mindre vedtektene fastsetter en lengre frist. En slik vedtektsbestemmelse vil imidlertid ikke gjelde ved innkallelse til ekstraordinær generalforsamling.

Mange selskaper, gjerne mindre selskaper med få eiere, velger gjerne å gjennomføre generalforsamlingen etter reglene for forenklet generalforsamling. Det innebærer at man ikke trenger å følge alle saksbehandlingsreglene som gjelder etter hovedreglene.

Alle aksjonærer mottar aksjeoppgaven fra Skatteetaten. Den gir en oversikt over dine aksjer i norske aksjeselskap, utenlandske selskap registrert på Oslo Børs og egenkapitalbevis i norske sparebanker. Aksjeoppgaven skal hjelpe deg med å komme frem til riktige skattepliktige beløp, og bidra til at du får de fradragene du har krav på i dine aksjeinntekter.

Husk!

Alle skattemeldinger skal være sendt ut den 30. mars. Du får beskjed på e-post eller SMS når din skattemelding er klar.

Skattemeldingen er en oversikt over inntekter, fradrag, formue og gjeld i 2025, dvs.de opplysningene skatteetaten har mottatt fra arbeidsgivere, pensjonsutbetalere, banker, barnehager og andre på det tidspunktet skattemeldingen blir sendt ut. For å være sikker på at du ikke betaler for mye eller for lite i skatt, må du sjekke at opplysningene i skattemeldingen er riktige.

Fristen for å levere skattemeldingen for lønnstakere og pensjonister er 30. april. Fristen for næringsdrivende og selskaper er 31. mai.

Verdsettelsesmodellen som stortingsflertallet vedtok tilbake i 2021, som er gitt virkning fra 2026, har medført kraftig skatteskjerpelser for mange boligeiere, og vesentlig høyere skatteproveny enn forutsatt. Nå foreslår regjeringen å heve innslagspunktet for høy verdsetting av egen bolig fra 10 til 14 millioner kroner.

Norsk RegnskapsStiftelse har oppdatert sin uttalelse om utstedelse av kreditnota etter bokføringsregelverket. Uttalelsen omhandler blant annet når det kan og skal utstedes en kreditnota, og hva en kreditnota skal inneholde.

For å forstå årsregnskapet og kunne bedømme stilling og resultat, er det helt sentralt å kjenne til hvor virksomheten drives og hva den driver med. Krav til slik informasjon er nå presisert i God regnskapsskikk for små foretak.

Et forslag fremmet i Stortinget om å heve omsetningsterskelen for revisjonsplikt fra 7 til 10 millioner, ble nylig trukket av forslagsstillerne. En samlet finanskomite – alle partiene som er representert på Stortinget – fremhever revisjonens betydning for tillit, kontroll og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.

Fra og med 1. januar i år er det slutt på den vanlige praksisen med å pensjonere ansatte ved fylte 70 år. En endring i arbeidsmiljøloven og aldersgrenseloven setter en ny standard: De fleste arbeidstakere får etter denne, rett til å stå i jobben til de fyller 72 år, uavhengig av tidligere interne regler eller praksis.