Revidert nasjonalbudsjett ble fremlagt tirsdag 15 mai 2018, og nedenfor fremgår foreslåtte endringer innen skatte- og avgiftslovgivningen av generell interesse.
Bedre skatteregler for naturalytelser i arbeidsforhold
Mange arbeidsgivere og arbeidstakere opplever skattereglene for naturalytelser som uklare og delvis utdaterte. Regjeringen legger derfor frem forslag om endringer som vil klargjøre viktige deler av regelverket. Vi oppsummerer i det følgende de viktigste foreslåtte endringene, som alle vil tre i kraft fra inntektsåret 2019.
Rimelige personalrabatter
Verdien av personalrabatter skal fastsettes med utgangspunkt i omsetningsverdien i sluttbrukermarkedet. Rabatter kan likevel ikke overstige 50 % av prisen på den enkelte vare eller tjeneste. Samtidig innføres øvre grense for samlet verdi av rabatter som en ansatt kan ta imot skattefritt i året gjennom arbeidsforhold hos arbeidsgiver. Totale rabatter som overstiger grensen blir skattepliktige.
I likhet med gjeldende rett, vil det være krav om at varen/tjenesten må omsettes i arbeidsgivers bedrift. Det åpnes imidlertid for at dette også skal gjelde varer/tjenester som omsettes innenfor samme konsern.
Beløpsgrensen for personalrabatter vil bli fastsatt i statsbudsjettet for 2019.
- Gaver i arbeidsforhold
Gave ved ansettelsestid på 25 år reduseres til 20 år. Deretter er det mulig å gi skattefri gave hvert tiende år. Beløpsgrensen på kr. 8.000 blir videreført, men gullklokke med inskripsjon på inntil kr. 12.000 oppheves.
Departementet foreslår også å øke beløpsgrensen for gaver ved jubileums- og merkedager fra kr. 3.000 til kr. 4.000 i året. Skattefritaket for premier på inntil kr. 2.500 for forslag til forbedringer av organisasjon og arbeidsmetoder oppheves.
- Overtidsmat
Det foreslås innført skattefritak for måltid dekket av arbeidsgiver for ansatte som arbeider minst 10 timer sammenhengende. Måltidet kan nytes før den ansatte har arbeidet i 10 timer, så lenge den totale arbeidstiden oppfyller kravet til varighet.
Overtidsmaten vil være skattefri inntil en beløpsgrense som fastsettes i forbindelse med statsbudsjettet for 2019.
- Fri avis
Ansatte med tjenstlig behov for en eller flere aviser eller nyhetstjenester grunnet sitt arbeid, kan få dekket dette skattefritt av arbeidsgiver. Krav om at den ansatte må holde eget privat abonnement på dagsavis oppheves.
- Arbeidsgiverfinansiert barnehageplass
Skattefritak knyttet til arbeidsgiverfinansiert barnehageplass oppheves.
Enklere skatteregler for utenlandske arbeidstakere
Regjeringen foreslår fra 2019 enklere skatteregler for utenlandske arbeidstakere med midlertid opphold i utlandet.
Forslaget går ut på å skattlegge lønnsinntekter etter en bruttometode med fast sats på 25 %. Skatteyter får ingen fradrag i skattegrunnlaget. Arbeidsgiver rapporterer skattetrekket til Skatteetaten. Skatteyter skal ikke levere skattemelding for inntekter skattlagt etter denne ordning. Dette gjelder imidlertid ikke for de som har inntekter over trinn 3 i trinnskatten, eller for de som har inntekt fra virksomhet.
Den nye ordningen er valgfri, noe som innebærer at skatteyter kan velge skattlegging etter de ordinære reglene i skatteloven.
Samtidig som det foreslås innført en ny og enklere ordning for skattlegging av utenlandske arbeidstakere, foreslås det også å oppheve standardfradraget for utenlandske arbeidstakere.
Endring i overgangsregelen for aksjesparekonto
Regjeringen foreslår å endre overgangsregelen for aksjesparekonto, slik at negative inngangsverdier blir skattepliktige ved overføring av aksjer til aksjesparekonto.
Endring av overgangsregelen skal forhindre at det realiseres aksjer med negativ inngangsverdi uten at inngangsverdien blir skattlagt i forbindelse med realisasjonen, eller når midlene tas ut av kontoen.
Fritak for merverdiavgift for elektroniske nyheter
For å likestille trykte og elektroniske tidsskrift foreslår regjeringen å innføre fritak for merverdiavgift for alle elektroniske tidsskrift der tidsskriftene allerede finnes på papir. Det foreslås ikke innført tilsvarende fritak for merverdiavgift for enkeltartikler.
