Satsen på selskaps- og personskatt reduseres
Regjeringen foreslår å redusere selskaps- og personskatten fra 23 % til 22 % i 2019. Den skal imidlertid ikke gjelde for finansskattepliktige virksomheter som fortsatt vil ha 25 % selskapsskatt i tillegg til 5 % ekstra skatt på grunnlaget for arbeidsgiveravgift.
Skattereduksjonen på alminnelig inntekt for personer blir delvis motvirket av økt trinnskatt, men trinnskatten økes mindre enn reduksjonen i satsen på alminnelig inntekt. Forslaget innebærer at trinnskatten økes med mellom 0,5 og 0,9 prosentenheter. Samlet sett blir marginalskatten på arbeidsinntekt redusert til 46,4 %.
Som følge av redusert skattesats endres oppjusteringsfaktoren for aksjeutbytte fra dagens 1,33 til 1,44.
Lettelser i formues- og eiendomsskatten
Regjeringen foreslår lavere eiendomsskatt fremover gjennom å redusere maksimal eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendom fra 7 til 5 promille. Dette med virkning fra og med 2020. Samtidig foreslås det at eiendomsskattegrunnlaget ikke skal kunne overstige 70 % av markedsverdien.
Regjeringen foreslår også at det skal bli obligatorisk for kommunene å bruke SSBs boligverdier når eiendomsskattegrunnlaget for bolig skal beregnes.
På fritidsboliger eksisterer det ikke enhetlige fritidsboligverdier. Disse må derfor, inntil videre, fortsatt bli taksert lokalt.
Fra 2019 kan kommuner som innfører eiendomsskatt, kun kreve én promille av skattegrunnlaget det første året. Dette er en halvering fra dagens nivå. Kommunene kan fra samme tidspunkt heller ikke øke satsen med mer enn en promille i året, mot to promille i dag.
Eiendomsskatten på «verk og bruk» fases imidlertid ut fra 2019.
Regjeringen foreslår også å øke verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer, driftsmidler og tilordnet gjeld fra 20 til 25 %. I tillegg økes bunnfradraget i formuesskatten til kr. 1 500 000. For ektepar vil fradraget bli kr. 3 000 000. Satsen på 0,85 % opprettholdes.
Endrede skatteregler for tips
Tips er i dag skattepliktig inntekt, men manglende innrapportering medfører liten grad av skattlegging. Videre kan arbeidstakere, som en følge av dette, miste rettigheter til blant annet pensjon og trygd. Regjeringen foreslår derfor en endring av skattereglene for tips.
Det foreslås at arbeidsgivere blir pliktige til å innrapportere tips. De vil også måtte foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på samme måte som for ordinær lønn.
Forslag til ny ordning vil kunne utgjøre noen praktiske utfordringer for arbeidsgiverne, men fra 1. januar 2019 blir det innført nye bokføringsregler som gjør at arbeidsgiver uansett må holde oversikt over mottatt tips.
Aksjesparekonto
Det foreslås at skattytere som har flere aksjesparekonti skal, uten beskatning, kunne overføre verdipapirer mellom egne konti, samt også overføre verdipapirer til den annen ektefelles aksjesparekonto ved skilsmisse og til arvingers aksjesparekonto i forbindelse med dødsboskifte.
Utbytte fra verdipapirer skattlegges i dag på innvinningstidspunktet. Regjeringen foreslår at utbytte på aksjesparekonto ikke skal skattlegges løpende ved innvinning, men skal inngå på kontoen og skattlegges først når midlene tas ut av kontoen.
Rentebegrensningsreglen
Regjeringen foreslår at terskelbeløpet for fradrag for netto rentekostnader heves til kr. 25 000 000. Videre foreslås det at fradrag for renter betalt til uavhengige parter, eksterne renter, skal kunne avskjæres for selskap som inngår i konsern.
Det blir ingen endringer i fradragsrammen på 25 % av skattemessig EBITDA, men alle renter kan begrenses.
For at regelen ikke skal ramme ordinære låneforhold foreslås det en unntaksregel som skjermer norske selskap med en egenkapitalandel som er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet (den norske delen). Balansene må være utarbeidet etter aksepterte regnskapsstandarder.
Unntaksregelen innebærer at helnorske konsern alltid får fullt fradrag for renter til eksterne.
Det foreslås at reglene skal tre i kraft fra 2019 og det vil da være regnskapsårets inngående balanse pr. 1.1.2019 som skal legges til grunn ved bruk av unntaksregelen.
Dagens terskelbeløp på kr. 5 000 000 beholdes for gjeld til nærstående som ikke er del av samme konsern, for eksempel ved lån fra fysiske personer.
Hjemmehørende-begrepet
Det foreslås et nytt 7. ledd i Skatteloven § 2-2, 1. ledd, som definerer begrepet «hjemmehørende i riket». Dette innebærer at selskap som er stiftet i Norge, og selskap med reell ledelse i Norge, i utgangspunktet anses skattemessig hjemmehørende i Norge. Videre foreslås en ny regel i Skatteloven § 2-2, 8. ledd, hvor det fremgår at selskap hjemmehørende i annen stat etter skatteavtale, skal likevel ikke anses hjemmehørende i Norge.
Andre forslag
Regjeringen foreslår også en rekke andre endringer, blant annet:
- Regjeringen vil reversere avgiftsøkningen på sjokolade- og sukkervarer, tilbake til prisjustert nivå for 2017.
- Innføring av merverdiavgiftsfritak for e-bøker og e-tidsskrifter fra 1. juli 2019.
- Ingen endring i avgiftsfritaket for import med verdi under kr. 350.
- Innføring av vrakpantavgift for lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner.
- Flypassasjeravgiften endres ved at reiser ut av Europa får en høyere avgiftssats (kr. 200 per passasjer), mens reiser i Norge og Europa får en lavere sats enn i dag (kr. 75 per passasjer).
- Driftsbevilgningene til sykehusene foreslås økt med kr. 1 400 000 000 i 2019.
- Flere med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en ønskes over i faste, ordinære jobber. Økt bruk av lønnstilskudd i 2019 foreslås for å oppnå dette.
- Øke grensen for skattefavorisert sparing til pensjon for selvstendig næringsdrivende, fra 6 % til 7 % av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 og 12 G.
- Felles beløpsgrense på kr. 97 000 i reisefradraget for arbeids- og besøksreiser innenfor og utenfor EØS-området.
- Å holde enkelte beløpsgrenser nominelt uendret, blant annet fagforeningskontingent, kilometersatsene i reisefradraget, foreldrefradraget, den skattefrie nettoinntekten og formuestillegget i skattebegrensningsregelen, særskilt fradrag i Finnmark og Nord-Troms og maksimal årlig sparing med BSU.
- Beløpsgrensen for skattefrie ansattrabatter foreslås satt til kr. 7 000, og kr. 200 for skattefri overtidsmat.
